nikergo

Jeg vil være et svaberg
Hard og varm under deg
Brennende, men samtidig fast

Jeg vil være en vind
Riste i lokkene dine
Smyge meg inn under kjolen
og vekke sommervarm hud

Jeg vil være vannet
Kjøle deg ned
Omslutte deg
Minne deg om hvor du kommer fra

Jeg vil være din sommer.

Det er på tide at våre veier skilles nå.
I 30 har jeg vært tro mot deg, gitt av det jeg har og delt med deg. Jeg har hatt min base hos deg og selv om jeg må innrømme at jeg har skjelt til andre, har jeg holdt meg tro mot deg. Jeg har hatt tro på deg, men etterhvert har jeg skjønt at min troskap ikke har vært gjengjeldt. Spesielt ikke nå som jeg trengte deg som mest, behøvde din hjelp. Da oppdaget jeg din troløshet. Da jeg trengte det mest, sviktet du, jeg ble veid og funnet for lett. Derfor skilles våre veier nå. Du har levd nok på meg uten å gi gjengjeld, tatt nok av meg uten å yte. Det er slutt. Jeg har funnet en annen.
Farvel, Postbanken.

Noen ganger bare vet man.

Det er ikke lenge til nå.
Det vet jeg nå og det visste jeg forrige gang også.
Så jeg forbereder meg.

Hun skal føde snart, termin er om en uke, men noe sier meg det blir før. Om det er riktig eller ikke, er irrelevant. Jeg forbereder meg.

Jeg rydder, tar oppvasken, sørger for at sekken er klar. Hun forteller meg det er tre poser til med ting oppå køyesengen som skal med. Vi finner dem og pakker dem ned.

Det er viktig å være forberedt, det vet vi. Vi er det. Men det er noe annet som er minst like viktig. Øyeblikket.

Det var det som fanget oss. Den gangen. Før det var oss to.

Det var en gang vi var i to forskjellige verdener. Og det var da vi møttes.

Min verden var på den tiden mørk, hard og kald. Jeg ville ikke at den skulle være det, men trodde det var slik den skulle være. Jeg måtte bare tåle det, så skulle det nok bli bedre. En dag tenkte jeg; nei.

Nei, tenkte jeg. Nei, jeg vil ikke tåle. Nei, det er nok. Nei, jeg vil ut. Og ut gikk jeg, selv om jeg var blitt fortalt at ut, det var ensomhet. Da velger jeg ensomheten, tenkte jeg. Sa mine ord, fikk mine sår, og gikk.

Så var det sommer. Festival og liv. Varme og latter. Og galskap.

Hun så på meg, lo. "Er du Nikko?"
"Ja?"
"Jeg er livredd deg!"

Fire ord som snudde meg, ikke at jeg visste det der, jeg var for blasert og for opptatt av kulden, men ordene slo rot i meg og en dag blomstret de. Ikke så mye det de sa, som det de betydde.

Hun hadde sett meg. Meg, ikke den alle så som meg.

Jeg hadde sett henne også.

Smertefullt virkelig, så jeg henne, så hun gråt og ikke ville høre, men hørte likevel. Så hun satt og lyttet, med Massive Attacks "Mezzanine" messende i bakgrunnen, uutgrunnelig sår og naken, både hun, musikken og jeg, alene i folkehavet på en festival. Jeg sa det hun ikke ville, men måtte, høre. Vi fant hverandre før tiden fant oss.

Da tiden fant oss, hadde vi ikke noe valg. Vi falt og måtte ta følgene. To år, adskilt, savnende, lengtende, i hver vår by, før vi flyttet sammen. Nå er vi godt gift, som det heter, fire år om en knapp uke. En gutt som sover godt i sengen sin, en liten til på vei, når som helst nå.

Lykken måles i forberedelser og øyeblikk. Det forutsigbare og det uforutsigelige. Vi lever vår lykke mellom dem.

Ved foten av fjellet
setter jeg meg.
Under skyggen av et tre.
Tørker pannen,
tar en slurk vann
fra flasken.
Roen senker seg over fjellet
sammen med natten.
Fuglenes sang dør hen.
Alt hviler.
Alt unntatt meg.
Ved soloppgang må jeg ha nådd fjellets topp.
Så jeg kan varsle de andre.
Ingen hvile for meg.
Ikke nå.
Ikke senere.

rykk meg ut av det grå
ansiktsløse
uvirkelige
numne og vamle

overøs meg med farger
elsk meg til jeg blir virkelig
og rykk meg ut av det grå
og inn i meg selv

sakte
trenger dagen gjennom
tråder spunnet av stjernene løser seg opp
stoffet rakner og flyter bort
jeg strekker meg etter drømmen
griper etter den
men glipper
sklir og faller sakte
ut i virkeligheten

I det siste har det oppstått en stor kontrovers rundt valget av Nina Karin Monsen, filosof og ekteskapslovmotstander, til årets pris fra stiftelsen Fritt Ord. Det er da også et kontroversielt valg Fritt Ord har stått for her, men jeg mener at de burde gått enda lenger.

 

La oss først se på begrunnelsen for at hun fikk prisen.

 

? Årets prisvinner er et eksempel på at det kan medføre omkostninger ved å delta med selvstendige meninger i en offentlighet som er preget av selvsensur og berøringsangst om brennbare temaer(...)

 

Videre sier Fritt Ord at hun får prisen for ?gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt? og det er jo vel og bra når man leser hva hun skriver, for eksempel om lesbiske kvinners antatte syn på menn: "Lesbiske ser på mannen som en stut, en ren melkemaskin til bruk i avl.?

 

Hun er ikke bare en ekvilibrist, denne Nina Karin Monsen, hun klarer å sette halen på grisen! Men, som sagt, jeg synes ikke hun går langt nok. Hun er for snill med sine motstandere. Hersketeknikkene hun bruker er for forsiktige og kontrollerte, synes jeg. Hennes angrep på motstanderne er for snille. Hun kaller homofili et handikapp. Hun sier i knappe ordelag at det er noe fundamentalt galt med folk som er uenige med henne. Men er det kontroversielt nok?

 

Nei, mener jeg, og lanserer derfor, noen år for sent, min kandidat. Ja, når jeg sier noen år for sent, er det fordi han ikke har deltatt så mye i den offentlige debatten de siste årene, han er ikke noen år for sent i sin oppfatning av verden, som Monsen, som åpenbart tror vi lever på 50-tallet.

 

Hans Bauge er en mann som tror på det frie ord. Jo friere, jo bedre. Han har ikke vært redd for å heve stemmen og be folk om å holde kjeft når han snakket, eller for den saks skyld når han hadde noe på hjertet. Han har omtalt Odd Lindbergs hvalfangsmotstand som ?pølsevev? og vist ham en hvalbiff på direktesendt fjernsyn som et håndfast bevis på at hval er mat. Hans debattstil er da heller ikke uten sin forhistorie. De gamle grekerne gikk i debatter ikke av veien for å kalle sine motstandere  for både drittsekker og idioter og kjeftet høylydt på hverandre.

 

Er det da noe særlig schwung over Monsens småraljeringer? Vel er hun godt bevandret i hersketeknikker og sårende retorikk, men holder det? Jeg synes ikke det.

 

Hans Bauge ba høylydt folk holde kjeft om han var uenig og tok uredd ordet. Selv om man ikke alltid forsto hvor han ville, eller, for den saks skyld, hva han sa, fikk han sagt det. Der har han forøvrig også noe til felles med Monsen. Ikke alltid like lett å forstå hvor hun vil hen med det hun sier heller.

 

Bauge levde også en tid i selvvalgt eksil i Bergen og alle som har bodd der vet at man ikke flytter dit frivillig. Han er med andre ord en som har stått frem med sine synspunkter med en betydelig personlig risiko.

 

Kort sagt, Hans Bauge er i mine øyne en mye bedre kandidat til Fritt Ords pris enn Nina Karin Monsen.

 

 

Natt til 20. april 2008 døde min far etter lengre tids sykeleie. Han ble påkjørt av en full motorsyklist i Na Thrang i Vietnam bare to uker etter at min sønn ble født. Han tilbrakte resten av livet sitt på sykehjem, pleietrengende, invalid og ute av stand til å kommunisere skikkelig.

En livsglad, sosial og populær mann ble redusert til en skygge av seg selv og vi så hvordan han svant hen og mistet livsgnisten. Han døde av komplikasjoner i forbindelse med en lungebetennelse, sliten, tynn og avkreftet.

Det er ikke slik jeg ønsker å huske ham.

Jeg sitter og hører på Henryk Goreckis tredje symfoni, en innspilling med London Sinfonietta, dirigert av David Zinman og med sopranen Dawn Upshaw. Jeg hørte den sammen med far første gang jeg hørte den. Et glass whisky på bordet, en sigarett i hånden, lukkede øyne og et varmt smil om munnen. Slik satt han lenge. Han åpnet øynene etterhvert øynene og så på meg. Øynene hans lyste mot meg og jeg kjente den gode tilhørigheten han og jeg følte, den ordløse forståelsen vi to hadde. Nikket, smilet, glimtet i øyet. "Ja, far," tenkte jeg, "det er vakkert."

Mørke basser som drar med seg resten av strykerne i en vár, sår kanon, nesten monoton i sin minimalisme og Dawn Upshaws sang som løfter deg opp, som på vinger. Sorgtungt, nesten gotisk i sitt uttrykk, men samtidig så oppløftende. Jeg lukker øynene og lar meg føre med. Musikken er alt som finnes i verden. Jeg løftes og bæres, forsiktig, som om tonene er redde for at jeg skal falle. Jeg kjenner at det stranner seg i halsen, merker en tåre i øyekroken. I det siste note toner ut, åpner jeg øynene.

Fars øyne er også tårevåte. Han smiler, tar en slurk av whiskyen. Sier ingenting. Han trenger ikke det. Musikken har sagt alt.

Jeg må av og til minne meg selv på at jeg har så mye å være takknemlig for, spesielt når folk tråkker på ting jeg brenner for, er glad i og tror på. Min barndom var preget av at jeg ikke ble tillatt å verbalisere og leve ut sinnet mitt, så det er noe jeg alltid har hatt vanskelig for å kontrollere. Når folk da tråkker på ting jeg holder hellig, merker jeg at jeg blir så sinna at jeg nesten blir syk. Før kunne det resultere i raseriutbrudd med kasting av ting eller selvskading.
Nå forsøker jeg heller å finne frem alt jeg er takknemlig for.
Jeg har en god jobb. Folkene jeg jobber for og med er mennesker som betyr noe for meg og gir meg energi og glede, selv om det krever mye av meg å jobbe med barn.
Jeg kan unne meg den "luksusen" det er å spise sunn, riktig og miljøvennlig, økologisk mat. Det er ikke det at vi har så veldig god råd, men vi tar oss råd til det fordi vi vet at det er godt for oss. Det er fint å vite at vi på denne måten hjelper oss selv og miljøet på samme tid.
Jeg finner enorm glede i musikk. Alt fra Bach til Laibach, fra Haddaway til Nitzer Ebb, fra Portishead til Judas Priest, fra Emperor til Gorillaz, listen er uendelig. Musikk er for meg en direkte linje til noe høyere enn meg, noe over og i oss alle, musikken er min kirke, mitt tempel. Jeg kan le, gråte, danse, hoppe, bli sinna, rølpe, musikk er så vanvittig mye for meg.
Jeg er gift med verdens vakreste, og mest omsorgsfulle kvinne. For meg er hun min kjæreste, min beste venn, hun er hore, madonna, elskerinne, venn, forbundsfelle, medsammensvoren, beundrer, kritiker, forsvarer og min støtte i ett og alt. Jeg takker alle gode krefter hver dag for at jeg har henne hos meg.
Jeg har verdens nydeligste barn, en fantastisk stolt, vakker, følsom og sterk pike på 15, som kan tordne så jeg får vondt i sjelen min i det ene øyeblikket og gråte fordi en sang er så vakker i det neste og en blid, tøff og sterk liten gutt på nesten ett år som har en vilje av jern og et hjerte av gull.
Jeg er, i mangel på et bedre ord, velsignet. Jeg må bare være flink og minne meg selv på det hver dag, så det blir en mantra. I dette kalde landet, med de kalde, triste menneskene, har vi så lett for å synke ned i traurighet, mismot og misnøye. Jeg har vært der i store deler av mitt voksne liv og trodd at jeg ikke hadde et valg, men det har jeg. Jeg velger å se på det gode livet har gitt meg og la det definere meg. Det blir ikke lett, men det blir verdt det.

I dag har min far bursdag, noe som i seg selv ikke er eksepsjonelt på noen måte. Ikke er det en rund bursdag, ei heller er det en merkedag fordi man har levd et halvt eller trekvart århundre. Etter alle solemerker en helt vanlig bursdag.

Det eneste er at min far ikke kan spise bursdagskake i dag, fordi han ikke kan spise lenger. Han har vanskeligheter med å synge bursdagssangen når andre synger for ham og han kan ikke ta seg et glass champagne for å feire dagen sin. Det som skulle være hans første bursdagsfeiring etter at han gikk av med pensjon får for ham og oss andre i familien en bitter bismak.

Far ble påkjørt i Vietnam i fjor vinter.

Han er 100% pleietrengende, må sitte i rullestol og har lammelser i bakre del av tungen og svelget. Han trenger hjelp til absolutt alt og får mat gjennom en sonde i magen. Dette siste for at han skal kunne trene på å snakke. Skulle han spise eller drikke, ville snakketreningen måtte vente. Så han har måttet tilpasse seg et liv uten en kopp kaffe om morgenen, et rundstykke eller et wienerbrød når man måtte føle for det, eller en sjokoladebit når sulten gnager og det er akkurat litt for lenge til lunsj.

Smellen i hodet har ført til skader på hjernebarken. Siden far blir fort sliten av å snakke, er det ikke lett for oss å vite i hvor stor grad dette har påvirket ham, men legene sier at han har problemer med korttidsminnet og derfor sliter med å få med seg ting han leser, ser på TV eller opplever.

Han bor nå på sykehjem ikke langt unna der mor bor, hun er et par år eldre enn ham og er ofte oppe hos ham. Vi, min søster og jeg, er glade for at hun har tatt såpass vare på seg selv at hun har sagt at han ikke skal flytte hjem. Avisene er fulle av folk som blir sittende hjemme med familiemedlemmer de må stelle selv, uten særlig bra støtte- og avlastningsordninger. Mor er ressurssterk og har klart å skaffe far den hjelpen han trenger. Nå kan hun leve mest mulig normalt og ikke slite seg ut på å gjøre ting andre er bedre kvalifisert til å gjøre. Det har ikke vært lett å ta denne avgjørelsen, men mor gjorde det rette, det er vi alle enige om.

Far har det godt der han er nå og det gir han klart uttrykk for. Det er likevel noen skår i gleden. Hans allmenntilstand er meget svekket, så han er ofte syk. Nærmere tjue lungebetennelser tror jeg han har hatt siden han ble påkjørt. Vi andre kan nemlig kvitte oss med slim og væske i halsen, det klarer ikke han. Bakterier har da fritt spillerom og kan ta turen ned og irritere lungene hans.

Derfor kan han heller ikke utsettes for hard trening, som ville hjulpet ham.

Ikke mye grunn til å feire, med andre ord, ville mange si, men det synes jeg det er.
Vi har som familie kommet nærmere hverandre på grunn av det som har skjedd, vi har lagt til side en masse pjatt som oppstår når man kjenner hverandre for godt og lært oss å fokusere på det som er positivt i en vanskelig tid. Far har det fint der han er nå, han er godt tatt vare på og mor får muligheten til å ta ham med på turer når hun er hos ham. Min søster er ofte oppe hos ham og vi, som bor i en annen del av landet ser ham og dem så ofte vi kan. Min sønn på knappe året og min tenårsdatter er min fars øyenstener og den kontakten de alltid har hatt er der fortsatt. Vi har mye å være takknemlige for.

Viktigst av alt: min far lever. Jeg kan få sagt alt jeg ønsket å si, men ikke riktig fikk tid til før. Og det gjør jeg. Vi sitter med et savn, vi savner den morsomme sprudlende ordkunstneren og gjøgleren han var, festens og selskapets naturlige midtpunkt, men han er der fortsatt. Og vi kan spøke med ham.

Så alt i alt er vi heldige alle sammen, mor, min søster og resten av familien. Far er her fortsatt.

Og det er verdt å feire.

I går kveld begynte for alvor arbeidet med å lage en video til min låt "Nemonoia". Det skal bli en flash-animasjon og jeg har laget skisser som jeg har skannet og lekt meg med i photoshop som utgangspunkt til videoen. Videoen skal dreie seg om hvordan folk søker oppmerksom og hvordan de bygger seg en identitet gjennom den oppmerksomheten de får, eller ønsker å få, gjennom media.
Vi har to hovedpersoner i denne videoen; Nikki og Leon:

Her ser dere Nikki i sine respektive deler på samlebåndet (nr. 1 og 2 fra venstre) og satt sammen til høyre. Klær skal hun også få, det er neste steg før hun blir kjendis.

Så har vi Leon, fra samlebåndet (1 og 2 fra venstre, ja) og satt sammen. Ikke alle går så langt som ham for å bli lagt merke til.
Jeg har også vært så heldig å få min kone til å filme arbeidet mitt, men den filmen vil nok ikke foreligge før selve videoen er klar. I mellomtiden ligger det musikk på min side på myspace: Klikk her.
Jeg har også snart ferdig en video som var litt mer enkel å lage, den vil ligge på myspace så snart jeg har fått tatt opp vokal.
Nå skal jeg ha meg litt lunsj ogå skal jeg leke med med å lage gameshow-verten, nyhetsoppleseren og den utegående reporteren.

Jeg blir ofte slått av hvilket underlig forhold folk har til ordet rettferdig. Når verden går dem imot, når alt raser sammen rundt dem, sier de at alt er urettferdig og spør seg selv hva de har gjort for å fortjene det de opplever. Jeg har gjort det selv, da min far fikk nervøst sammenbrudd da jeg var 17 år og jeg var alene i heimen med ham, da alt raste sammen rundt min datter og meg da hun var bitteliten, og jeg kunne gjort det da min far, før min lille sønn var en måned en gang, ble påkjørt av en motorsykkel i Vietnam. Han er nå innlagt på rehabilitering og må trene seg opp fra scratch for å komme seg på beina igjen, bokstavelig og billedlig talt. Jeg kunne blitt bitter og motløs og forbannet verden for dens urett mot meg og mine. Jeg kunne rast mot et univers som ikke forsto at jeg trengte ro og glede og positive opplevelser.
Men jeg har tatt et valg. Fremfor å velge bitterhetens og kynismens vei, vil jeg heller velge å se at alt jeg og mine nærmeste opplever kan styrke oss, om vi bruker det riktig.
Jeg velger å være takknemlig for det jeg har. Jeg velger å se det som jeg kanskje i utgangspunktet ikke forstår jeg kan lære noe av, som det viktigste jeg kan lære noe av. Jeg velger å se på det som i øyeblikket oppleves som urettferdig som noe jeg etterhvert vil oppleve har en mening. Når livet går meg mest imot og jeg bare vil skrike ut i raseri, da er det jeg må gjøre det jeg kan for å huske ordene til André Bjerke:

Amor fati

Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

Min kone og jeg er veldig opptatt av at vår sønn, og andre, skal få lov til å arve en planet de kan leve godt på. Derfor har jeg sakset noe fra dagbladet.no som jeg ønsker å dele med dere.

30 måter å redde verden på
Her er listen over 30 enkle ting du kan gjøre i hverdagen for å bidra til å berge miljøet. Klarer du 10 gjør du en god innsats. Ikke for å skryte, men vi klarer over 20.

---

MAT
All matproduksjon innebærer miljøbelastninger i større eller mindre grad. Her er noen tips for å minske belastningen.
1 Spis opp. Hver husholdning kaster 0,75 kilo mat hver eneste dag, og matavfall utgjør om lag en tredel av de totale avfallsmengdene.
2 Spis lavt i næringskjeden. Det er bedre for miljøet om du spiser tre poteter og to kjøttkaker enn tre kjøttkaker og to poteter, fordi det er langt mer ressurskrevende å framstille kjøtt enn grønt.
3 Spis vilt. Gå på bær- og sopptur om høsten. Velg viltkjøtt som for eksempel elg og rådyr framfor kylling eller oksekjøtt i butikken.
4 Velg økologisk i butikken. Økologisk mat er produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Økologiske varer er merket med en grønn Ø på gul bakgrunn.
5 Velg lokalprodusert mat. I Oslo kan du for eksempel finne lokal mat på «Bondens marked», som arrangeres annenhver lørdag helt fram til jul. Mer informasjon på www.bondensmarked.no.
OPPUSSING
Oppussing medfører store miljøbelastninger i form av transport, energibruk og produksjon av materialer. En av tre husstander pusser opp hvert år. Det er omtrent dobbelt så mange som i Sverige.
6 Tenk over om du egentlig trenger å pusse opp nå.
7 Vurder om noe av det som allerede finnes i boligen kan brukes. Det originale furugulvet ser som regel bedre ut enn nytt gulvbelegg eller laminat.
8 Velg miljømerkede produkter. Det finnes blant annet miljømerkede gulv, maling, bygningsplater og møbler. Mer informasjon får du på www.svanemerket.no.
ENERGI OG OPPVARMING
Omtrent 80 prosent av strømforbruket i en vanlig husholdning går til varmtvann og oppvarming. Mange små tiltak kan bidra til å spare på strømmen.
9 Senk temperaturen om natta.
10 Luft kort og effektivt, med vidåpne vinduer og full gjennomtrekk, i stedet for å sette vinduet på gløtt.
11 Skru elektriske apparater helt av, og dra ut kontakten om nødvendig. Anslagsvis forsvinner det 1,2 millioner terrawattimer (TWh) til standbystrøm i Norge hvert år. Det tilsvarer det private strømforbruket til Stavanger by.
12 Bytt ut vanlige lyspærer med sparepærer. Ved å skifte ut en vanlig 60 Watts lyspære med et 11 Watts sparelys, kan du spare over 100 kWh i året.
13 Sjekk energimerkingen når du kjøper elektriske apparater. Velg helst apparater merket med A, A+ eller A++.
BIL OG TRANSPORT
Transporten er en de viktigste årsakene til mange av miljøproblemene vi sliter med i dag: Drivhuseffekten, luftforurensning, rasering av natur og mye mer.
14 La bilen stå på korte turer. Turer på under 2 km utgjør om lag en firedel av all bilkjøring i Norge. Hvis alle hadde latt bilen står på så korte turer hadde Norge oppfylt 25 prosent av forpliktelsene Norge har i forhold til Kyotoavtalen.
15 Etter føttene og sykkelen er toget og trikken de mest miljøvennlige transportmidlene. Flyet kommer på sisteplass. En familie på fire som reiser fram og tilbake med fly til Spania en gang i året, er ansvarlig for like store CO2-utslipp som ved å kjøre bil et helt år. Hadde familien reist til Thailand isteden ville CO2-utslippene tilsvare to års bilkjøring.
16 Hva med å eie en del av en bil i stedet for en hel? Sjekk ut www.bilkollektivet.no.
17 Ikke alle ferier må legges til utlandet. Besøk for eksempel www.aktivioslo.no, www.opplevgodenorge.no eller www.visitnorway.com.
FORBRUK OG AVFALL
Hvert år kastes det gjennomsnittlig 378 kg husholdningsavfall per person i Norge. Det er en økning på 40 prosent siden 1995, og 16 ganger så mye som i 1950.
18 Bruk pengene på opplevelser og tjenester i stedet for ting: Restaurantbesøk, frisør, mat, drikke, spa, teater, kino&
19 Kjøp ting brukt. Sjekk ut for eksempel www.fretex.no, www.zett.no eller www.finn.no. Nettsiden www.loppemarked.info har en oversikt over loppemarkeder, bruktmarked, garasjesalg og lignende over hele landet.
20 Kjøp kvalitet.
21 Kjøp miljømerkede produkter når du kan.
22 Stopp den reklamen du kan stoppe. Reservasjonslapp mot uadressert reklame kan du få hos Posten. Reservér deg mot adressert reklame og telefonsalg i Brønnøysundregistrene: www.brreg.no/reservasjon.
23 Lån bort verktøy, selskapskjoler og andre ting som du bruker sjelden.
24 Sortér avfallet. Det finnes mange typer avfall som skal behandles på hver sin måte: El-avfall, farlig avfall, papir/papp, drikkekartonger, glass og metall, med mer. På www.loop.no finner du informasjon om hvordan du sorterer i din kommune.
KJEMI I HVERDAGEN
Bruken av kjemiske stoffer har eksplodert de siste 50 årene. I samme periode har vi sett en stor økning i en del helseplager som kan forårsakes av kjemisk påvirkning, som allergier, kreft og forstyrrelser i hormonsystemet.
25 Bruk mikrofiberkluter. Da kan du i mange tilfeller klare deg helt uten bruk av vaskemidler.
26 Har du et håndoppvaskmiddel, grønnsåpe og stålull i tillegg, klarer du det meste av daglig rengjøring.
27 Velg miljømerket: Svanen eller Bra miljöval.
28 Bruk minst mulig kosmetikk og pleieprodukter.
29 Unngå antibakterielle produkter.
30 Unngå kosmetikk som inneholder parabener (angitt med navn som slutter på – paraben i innholdsdeklarasjonen).

---

Det er lov å håpe at vi slipper å måtte ha på slike antrekk i fremtiden.
 

---

Vi hadde det kjempemoro med en liten privat foto-session i går, der min vakre frue kledde seg opp som pirat. Er hun ikke vakker?